1. mai. En dag for å rive ned det som er bygd opp

Den israelske hæren feirer 1. mai på en litt overraskende måte, både for meg og for stakkars Zidane i nabolandsbyen Izbat at Tabib. Midt under 1. mai-frokosten tikket det inn varsel om pågående husriving (house demolition) i nabolandsbyen. Izbat at Tabib fikk etter Oslo-prosessen tildelt status C, dvs at Israel kontrollerer både sivilt og militært. Det betyr at det fleste byggene i landsbyen (inkludert skolen og moskeen) har fått utstedt rivningsvarsler, men har til nå sluppet unna med et lavt antall faktiske rivninger. Byggetillatelser blir ikke gitt. Hvorfor dette behovet for å rive og nekte nybygg? Det er selvfølgelig en bosetting nær ved som ønsker å utvide sitt område. Problemet deres er bare det at utvidelse er ulovlig, både etter israelsk og internasjonal lovgivning. Det de kan gjøre, er å sørge for at ingen bygger nytt der og å plage innbyggerne så ofte og så kraftig at de kanskje flytter en dag.

Zidans venn tok bilder fra det som skjedde. En skal vokte seg vel for å legge tanker og følelser inn i andre personer bare ut fra uttrykkene deres, men jeg synes ikke det ser ut til at disse soldatene synes det de skal gjøre er veldig fælt.

Så var det bare å gå i gang. Inn med gravemaskinene med piggeutstyr. Godt bevoktet av de grønnkledte.

Zidan hadde selvfølgelig ikke byggetillatelse, men viljen til å sette bo og stifte hjem i landsbyen han har vokst opp i trosser restriksjonene. I november tok han sjansen og begynte på grunnmuren til sitt nye hjem.

Nå er arbeidet og drømmene hans pigget bort. På 1. mai. I en etablert landsby med skole og barnehage. Det er et maktesløst raseri du kjenner på når du blir vitne til slik destruksjon.

Ikke valdig langt fra Izbat at Tabib ligger An Nabi Elya. Der ligger det en pumpestasjon for vanning av den dyrka marka i området. Strømtilførselen til pumpeanlegget kommer fra Izbat at Tabib og går i kabel i vanlige 'telefonstolper' langs veien. Etter bortpiggingen av Zidans grunnmur var de grønnkledte godt i gang og tok like så godt og fjernet alt av strømkabler mellom landsbyen og pumpehuset. Ikke en stump igjen. Alt ble fjernet. Det betyr at pumpa må kjøres på disel, som er langt dyrere enn strøm (35 $/time i motsetning til 15 $/time for strøm). Alt for å plage folk til å gi opp.

Pumpestasjonen er finansiert av EU. Min kollega Steve er i full gang med å kontakte ECHO og Oxfam og alle som kan tenkes å kunne slå tilbake mot denne destruksjonstrangen.

Ikke store anlegget, men livsviktig for bøndene i området.

Nå må jeg få opp farten og gjøre ferdig forberedelsene til avskjedsfesten som begynner kl 18. Det var trist nok å tenke på uten dette verste av alle uttrykkene i okkupasjonens ansikt DEMOLITION