På Ben Gurion Airport i Tel Aviv møtte noen av oss kulden i form av tre timers avhør om hvorfor en kom til Israel. Vel framme i Jerusalem ble vi møtt av en kulde som på ingen måte var i overført betydning. Har aldri frosset så mye innendørs i mitt liv før. Første natt ble tilbragt i sovepose iført ullundertøy og med teppe utenpå. Men før sengetid ble det mulighet for en liten tur til gamlebyen sammen med nye venner, Damaskusporten er flott:
Det mest overveldende var å se brosteinene. Gule og glattslipte etter flere tusen år med flittige føtters tråkking. Noen ganger utvides perspektivene på det meste i møte med historien.
I dag har vi vært på kvalifisert sightseeing i byen, ledet av en sveitsisk jente som har vært ledsager her de siste tre månedene. Hovedhendelsen var nok møtet på prosjektkontoret hvor forventningsfulle nykommere skulle få utdelt selve sertifiseringssymbolet: vesten vi alltid skal ha på oss i egenskap av ledsagere.
Uniformen til nær halvparten av dem vi skal være her for, er litt annerledes
Jeg er veldig glad for dere som har valgt å følge bloggen min. I morgen kveld bærer det mot eselhovedstaden Jyyus! Nå er det ned i soveposen med ulltøy på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar