torsdag 23. februar 2012

Sju fengslinger og en løslatelse

I natt ble sju unge menn i alderen 17-19 år arrestert av israelske soldater i nabobyen Azzun. Soldatene kom halv to og forlot landsbyen kl sju. En av dem, som var med i den store Shalit-utvekslingen i oktober, ble senere satt fri. Administrativ varetektsfengsling uten anklage eller dom. Ingen aner hvor lenge de blir sittende. De fleste blir arrestert fordi de har kastet stein på soldatenes armerte kjøretøyer. Jeg dropper fristelsen til å ironisere over proporsjonaliteten mellom ugjerning og reaksjon.

Så langt fengslingene. Løslatelsen fikk vi tett inn på livet. Arif Sameer Chbieteh ble løslatt i natt etter seks år i fire ulike israelske fengsler. Han er nå 25 år gammel, og altså 19 da han ble arrestert.  Arif ble dømt til seks års fengsel for oppbevaring av et håndvåpen for noen venner. I natt ble han en fri mann. Vi fikk møte han sammen med mor, tante og flere venner. En gledens dag, men med sorg og savn klart synlig i det radmagre ansiktet.


Seks år fra du er nitten år og student. Israelske fengselsmyndigheter sa nei til å la han fortsette studiene i fengslet. Dermed ble det 2112 monotone dager på celler på 3x7 m hvor antallet innsatte varierte mellom fire og ti. Hele tiden på cella bortsett fra fire timer per dag i luftegården. Ut over dette, nada. Ingenting. Mamma Halina fikk lov å besøke sin sønn i tre kvarter om gangen, noen år bare én gang, andre år flere. Ikke lov å ta med mat, bare noen klær.

Arif ble banket opp flere ganger, skrev klage til fengselsledelsen og ble som en følge av dette overflyttet til nytt fengsel i løpet av et døgn. Episoden og klagen ble effektivt ryddet av veien.

Med et tappert smil svarer Arif på vårt litt naive spørsmål om hvilke håp han har for det kommende året, at han ikke vet. Hans viktigste behov er å viske bort alle minner fra de siste seks årene og bli 'blank i hodet'.

Hele familien er glade for at 'the internationals' har kommet på besøk på denne store gledesdagen med det tunge, triste bakteppet av savn og to tusen tapte dager. De vil veldig gjerne at vi formidler deres erfaringer til 'verden utenfor'. Arif følger oss til porten og hilser til dere alle ved siden av plakaten av som er hengt opp utenfor. Det er neppe å dra det for langt å tenke at det fort kan bli nye to tusen tøffe dager i strevet med å sette beina under seg igjen etter løslatelsen. Kjenner at ansiktet og øynene hans sitter hart i.


2 kommentarer:

  1. Sterk historie og ikke minst sterkt bilde. Utrykket i ansiktet til de voksne vs de to barna gjør inntrykk.

    SvarSlett
  2. Good morning how are you?
    My name is Emilio, I am a Spanish boy and I live in a town near to Madrid. I am a very interested person in knowing things so different as the culture, the way of life of the inhabitants of our planet, the fauna, the flora, and the landscapes of all the countries of the world etc. in summary, I am a person that enjoys traveling, learning and respecting people's diversity from all over the world.
    I would love to travel and meet in person all the aspects above mentioned, but unfortunately as this is very expensive and my purchasing power is quite small, so I devised a way to travel with the imagination in every corner of our planet. A few years ago I started a collection of used stamps because trough them, you can see pictures about fauna, flora, monuments, landscapes etc. from all the countries. As every day is more and more difficult to get stamps, some years ago I started a new collection in order to get traditional letters addressed to me in which my goal was to get at least 1 letter from each country in the world. This modest goal is feasible to reach in the most part of countries, but unfortunately it’s impossible to achieve in other various territories for several reasons, either because they are countries at war, either because they are countries with extreme poverty or because for whatever reason the postal system is not functioning properly.
    For all this I would ask you one small favour:
    Would you be so kind as to send me a letter by traditional mail from Palestine? I understand perfectly that you think that your blog is not the appropriate place to ask this, and even, is very probably that you ignore my letter, but I would call your attention to the difficulty involved in getting a letter from that country, and also I don’t know anyone neither where to write in Palestine in order to increase my collection. a letter for me is like a little souvenir, like if I have had visited that territory with my imagination and at same time, the arrival of the letters from a country is a sign of peace and normality and an original way to promote a country in the world. My postal address is the following one:
    Emilio Fernandez Esteban
    Calle Valencia, 39 Bajo C
    28903 Getafe (Madrid)
    Spain
    If you wish, you can visit my blog www.cartasenmibuzon.blogspot.com, where you can see the pictures of all the letters that I have received from whole World.
    Finally I would like to thank the attention given to this letter, and whether you can help me or not, I send my best wishes for peace, health and happiness for you, your family and all your dear beings.

    SvarSlett