torsdag 23. februar 2012

Sju fengslinger og en løslatelse

I natt ble sju unge menn i alderen 17-19 år arrestert av israelske soldater i nabobyen Azzun. Soldatene kom halv to og forlot landsbyen kl sju. En av dem, som var med i den store Shalit-utvekslingen i oktober, ble senere satt fri. Administrativ varetektsfengsling uten anklage eller dom. Ingen aner hvor lenge de blir sittende. De fleste blir arrestert fordi de har kastet stein på soldatenes armerte kjøretøyer. Jeg dropper fristelsen til å ironisere over proporsjonaliteten mellom ugjerning og reaksjon.

Så langt fengslingene. Løslatelsen fikk vi tett inn på livet. Arif Sameer Chbieteh ble løslatt i natt etter seks år i fire ulike israelske fengsler. Han er nå 25 år gammel, og altså 19 da han ble arrestert.  Arif ble dømt til seks års fengsel for oppbevaring av et håndvåpen for noen venner. I natt ble han en fri mann. Vi fikk møte han sammen med mor, tante og flere venner. En gledens dag, men med sorg og savn klart synlig i det radmagre ansiktet.


Seks år fra du er nitten år og student. Israelske fengselsmyndigheter sa nei til å la han fortsette studiene i fengslet. Dermed ble det 2112 monotone dager på celler på 3x7 m hvor antallet innsatte varierte mellom fire og ti. Hele tiden på cella bortsett fra fire timer per dag i luftegården. Ut over dette, nada. Ingenting. Mamma Halina fikk lov å besøke sin sønn i tre kvarter om gangen, noen år bare én gang, andre år flere. Ikke lov å ta med mat, bare noen klær.

Arif ble banket opp flere ganger, skrev klage til fengselsledelsen og ble som en følge av dette overflyttet til nytt fengsel i løpet av et døgn. Episoden og klagen ble effektivt ryddet av veien.

Med et tappert smil svarer Arif på vårt litt naive spørsmål om hvilke håp han har for det kommende året, at han ikke vet. Hans viktigste behov er å viske bort alle minner fra de siste seks årene og bli 'blank i hodet'.

Hele familien er glade for at 'the internationals' har kommet på besøk på denne store gledesdagen med det tunge, triste bakteppet av savn og to tusen tapte dager. De vil veldig gjerne at vi formidler deres erfaringer til 'verden utenfor'. Arif følger oss til porten og hilser til dere alle ved siden av plakaten av som er hengt opp utenfor. Det er neppe å dra det for langt å tenke at det fort kan bli nye to tusen tøffe dager i strevet med å sette beina under seg igjen etter løslatelsen. Kjenner at ansiktet og øynene hans sitter hart i.


1 kommentar:

  1. Sterk historie og ikke minst sterkt bilde. Utrykket i ansiktet til de voksne vs de to barna gjør inntrykk.

    SvarSlett