Norsk okkupasjon på Vestbredden

Heldigvis, ordet okkupasjon kan ha noen andre assosiasjoner enn den vanlige her på Vestbredden. Vennskapsforeningen Nes-Jayyous har nemlig invadert tvillingstedet Jayyus i noen dager og okkupert jayyusienes hjerter. Leder for turen er Trond Pedersen, som var EAPPI-ledsager her i 2005. Foreningen kan du lese om på http://nes-jayyous.org/?page_id=31.

Jayyus har Vestbreddens beste volleyballteam og de norske 'okkupantene' ble invitert med på litt prøvespilling.

Min kollega Mamela fra Ecuador prøvde seg som serve-ess.

Størstedelen av Langfredag tilbrakte jeg sammen med den norske delegasjonen på eiendommen til Jayyus' store høvding Abu Azzam (som betyr pappaen til Azzam).

AA er veldig stolt av jorda han dyrker. I 2003 ble han, og mange andre landeiere i Jayyus, utsatt for den egentlige okkupasjonsmaktens påståtte behov for sikkerhet. De satte da opp et høyt, høyt gjerde rett utenfor landsbyen, noe som igjen medførte at alle som har ærend ute på jordene må gjennom en av tre porter, dersom de greier å skaffe seg tillatelse til å passere. Abu Azzam har vært en sentral person i kampen mot denne såkalte separasjonsbarrieren og har vitnet ved den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Vennskapsforeningen og jeg hadde ikke tillatelse til å dra ut på jorda til Abu Azzam gjennom jordbruksporten som han vanligvis bruker, men måtte dra inn til nærmeste by, Qalqilya, for å komme gjennom det store sjekkpunktet Jaljulia. Der ble vi stående i to timer. Passene våre ble sjekket av fire forskjellige personer, og bussen vi hadde leid ble endevendt. Jeg innbiller meg at sikkerhetsvaktene følte seg ørlite ille til mote på slutten. I hvert fall håper jeg det.

Abu Azzam viste oss pumpehuset som leverer vann til hans og mange andres jord her ute. Vann er avgjørende for muligheten til å dyrke det usedvanlig rike jordsmonnet i distriktet her! Da separasjonsbarrieren delte landet i 2003, havnet fire av de seks store brønnene utenfor gjerdet. Dette er pumpehuset til en av dem. Jeg likte godt den gamle motoren som ennå stod i naborommet.

Ligner litt på de gamle semi-dislene som ble brukt i gamle fiskeskøyter, men det greide jeg ikke å finne ut av.  Herligheten ble i hvert fall laget i England.

Trond Pedersen er et sentralt medlem i Venneforeningen Nes-Jayyus. Han var ledsager i samme program som meg i 2005, altså en veteran. Jeg tittet bort på han mange ganger i løpet av dagen på Abu Azzams herlige Edens hage, og han smilte. Hele tiden. Det var nok godt å gå på gamle, men langt fra gjengrodde stier.

Og den store fortelleren var ustoppelig og øste av sin kunnskap og sitt engasjement for landsbyens sak.

Den vakre landsbyen på høyden. Avskåret fra 'the land' (75 % ligger nå på israelsk okkupert side). Rett over det røde adgang forbudt-skiltet på bildet ser du en vei, som ikke er en vei, men separasjonsbarrieren/muren/gjerdet som skjærer seg gjennom landskapet. Gjennomsnittlig 80 m bred, inklusive 'sikkerhetssonen' rundt. Da den ble laget i 2003 var den 5 mil lang i Qalqilya-området. Det vil si at 4100 mål ble ødelagt som jordbruksjord. Hadde gjerdet fulgt FNs anbefalte grense (the green line), ville den ha vært 15 km, ikke 50.

Jeg fikk også anledning til å se og ta bilder av en utvikling vi har ventet. Den egentlige årsaken til at separasjonsbarrieren ble lagt så langt inn i landet var beskyttelse og ekspansjonmulighet for bosettingen Zufin, som du kankje kan se langs åskanten på bildet under.

Brakkene på bildet er det som kalles utposter. Det er strengt forbudt å bygge nye bosettinger, men loven kan omgås ved det som kalles .naturlig utvidelse. I praksis skjer dette som regel ved at en brakke eller to blir satt ut i landskapet. Etter en tid flytterdet mennesker inn i brakkene og vips, så er det en 'utpost'. Denne utposten til Zufin har nå nettopp fått en ny, gul brakke. Vi vet at bosetterne i Zufin har planer om å bygge 1500 nye boliger på det okkuperte jordbruksområdet til Jayyus. Offisielt er det i strid med israelsk politikk, men uoffisielt ....

... og jeg som hadde tenkt å skrive et tvers igjennom hyggelig blogginnlegg for en gangs skyld, og så greide jeg ikke å dy meg. Dere får ha meg unnskyldt. Okkupasjonsvirkeligheten her presser på. Den parallelle virkeligheten med stor gjestfrihet og glede over jorda og dens grøde, og begeistringen over vennskap på tvers av grenser er like virkelig, og sannsynligvis selve grunnlaget for den verdigheten folk utsråler.

Trond smiler like bredt på dette bildet også. Kylling stekt/kokt/røkt i et nedgravd (tomt og renset) oljefat med tett lokk, teppe over og sand på toppen ('koketid' to timer) smakte vidunderlig.

Dagen i denne edens hage kunne ikke vare evig den heller. Selv uten syndefall måtte vi dra tilbake for å rekke en åpen  port.



Abu Azzam entret traktoren og loset oss trygt ut. På veien stoppet han og lot oss generøst plukke så mange appelsiner vi orket å ta med oss.

Takk til Abu Azzam! Og takk til dere flotte Jayyus-venner fra Nes. Det var veldig hyggelig å være sammen med dere denne dagen.