Elsa og jeg har Johanne og Mads på besøk og viser dem selvfølgelig salgsboden til Women in Hebron (Jaffa Co-Operatives). Her er det mye flott håndarbeid og en veldig trivelig dame som kjenner oss igjen og øyeblikkelig kommer med te og kaker. Fingeren sitter løst på avtrekkeren på kameraene.
Jeg er glad for at fingeren ikke sitter like løst på gønnerne til de grønnkledte som pluteslig står utenfor.
Jeg ser at fingrene ligger på avtrekkerne, men vet jo at en må avsikre før en kan skyte. Det er så mange slags tanker som farer gjennom hodet når militærmakten plutselig bryter inn i en så fredelig aktivitet som å drikke te og se på broderier. Ansikten rundt viser at dette er et opptrinn som er helt vanlig og hverdagslig. Alt kan bli vanlig og hverdagslig! I Norge er det størrelsen på oljefondet. I markedet i Hebron er det de grønnkledte.
Tilbake til Hellige Hebron. Hellig for muslimer, jøder og kristne. Det arabiske navnet på Hebron er Al-Khalil, som betyr 'venn', fordi Abrahams bibelske tittel var Venn av Gud. Profeten Abraham besøkte Hebron ca 1900 f.Kr.da byen hadde vært en sentral Kaananittisk by i mer enn to tusen år, midt i et landskapet som ble sagt å 'flyte av melk og honning'. Ganske svimlende perspektiv. Men byen fikk etter hvert sterk medfart. Kong Joshua drepte på et tidspunkt hele befolkningen i et raid for å ta 'det lovede land', babylonerne flyttet senere hele den jødiske befolkningen til en eksiltilværelse og byen ble også ødelagt av makkabeiske opprørere i 134 f.Kr. Da romerne var på høyden kastet de ut alle troende og på et langt senere tidspunkt ble alle muslimer og jøder fjernet av korsfarene. Det er ikke til å komme forbi: Hellighet koster. Tidlig på 300-tallet ble Hebron beskrevet som en landsby. Det var den romerske keiser Justinian som begynte å bygge opp byen igjen etter landsbyperioden. Den jødiske befolkningen ble gjenetablert sent på 1400-tallet da sefardiske jøder på flukt fra forfølgelse i Spania og Portugal søkte beskyttelse i ottomanske rike. Jødene har malt sin historieforståelse på fire vegger i Hebron.
"Den bibelske era: Hebron, patriarkenes og matriarkenes by, hovedstad i Judea og stedet hvor Kong Davids rike begynte."
" Et gudfryktig samfunn. 10. til 19. århundre: Hebron, en av de fire hellige byene i Israels land. Et samfunn av Torah, barmhjertighet og vennlighet."
"Ødeleggelse. 1929-opprøret: Arabiske banditter dreper jøder.Samfunnet blir rykket opp med roten og ødelagt."
"Frigjøring, tilbakekomst og gjenoppbygging. 1967: Hebron frigjøres, og det jødiske samfunnet blir re-etablert. 'Barna skal vende hjem til sitt land' (Jeremia 31:17)"
Ja, ja. Historien kan fortelles på mange måter. Dette var en av fortellingene. Straks etter 'hjemkomsten' i 1967 ble bosettingen Kiryat Arba etablert og motsetningene økte voldsomt i Hebron. I 1997 ble byen delt i to, i områdene H1 og H2, etter at bosetteren og legen Baruch Goldstein drepte 29 palsetinere mens de ba i Ibrahim-moskeen. I palestinske H1 bor det 550 000 palestinere. I H2 bor det mellom 400 og 500 bosettere som beskyttes av flere tusen soldater. Mange av bosetterne bor i etasjene over de palestinske bodene i gamlebyens marked. Til høyre for historiefortellingshuset ser du inngangen til en av forlegningene.
Segregeringen fører til at gater som tidligere var livlige handelssteder nå er lukket og utdødd med gjensveisede ståldører inn til butikkene.
Men sulten lar seg ikke stoppe av den tragiske siden ved Hebron. Her finnes det fremdeles et rikt tilbud av falaffel, hummus og rosa, syltede neper. Vi lot oss ikke be to ganger!
Eselet utenfor var ikke like heldig og måtte greie seg uten lunsj. Og i gatene vrimler det for øvrig av flotte, blide jenter ikledd alle former for hodetildekking. Debatten hjemme om en skal tillate bruk av Hijab i politiet og på skolen virker underlig fjern her. Hebron er et svært konservativt muslimsk område, men også her ser du hvordan jentene bruker alle mulige variasjoner for å vise individualitet innenfor hijab-regimet. Etter kort tid ser jeg ikke hijab'ene men ansiktene.
Og selv i tradisjonstunge Hebron finner du våvede utstillingsdukker med usømmelig påkledning.
De gamle konene ser heller vekk enn å la seg besudle av den kommersialiserte naboen
Jeg må være helt ærlig å bekjenne at jeg nå har tatt meg en fortellers frihet og innlemmet tre bilder fra Bethlehem i fortellingen fra Hebron. Hebron er ikke så lettsindig som Bethlehem. Da jeg besøkte Hebron første gang for noen få uker siden ble jeg kontant stoppet av kollega Helene fra Mjøndalen da jeg i pur glede over å treffe henne igjen prøvde å gi henne en klem på åpen gate. Slik gjør vi ikke her i Hebron, sa hun.
Og så var det svaret på påskenøtta fra Hebron. Hvorfor henger eierne av salgsbodene på markedet i Hebron opp netting rett over de fine dukene og teppene sine?
Riktig svar er dette:
Eller som det står i den utmerkede reisehåndboka utgitt av Bradt:
"... to walk the streets of Hebron's Old City is to witness some of the most depressing displays of what one group of human beings will do to another. The Palestinian inhabitants of the Old City - those that remain, although many have fled - live in streets protected at the height of the first storey by panels of wire mesh to keep out the dirty nappies, bags of rubbish, bricks and rocks which the religious extremist settlers who have taken over the houses above throw down upon them , day after day. The mesh doesn't keep out the buckets of urine and corrosive chemicals which also rain down. In Hebron, just 400 of these settlers are protected by several thousand Israeli soldiers - many of whom deeply resent their task - and their presence has ruined the economic, educational and social lives of the 45 000 Palestinians forced to live in the 'H2' zone of Hebron."
Vinneren av årets påskenøtt fra Hebron kan, på forespørsel, få tilsendt en brukt bleie fra nettingfangeren. Med forbehold om at postgangen her er upålitelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar